Gjerfloen fluefiske i Trysilelva har mye spennende å tilby fluefiskere. Fortrinnsvis de som vil prøve seg på harren.
Trysilelva renner grunt og flott der den bukter seg gjennom Trysils fjell- og skogsområder i grensetraktene mot Sverige, der den bærer navnet Klara.
Noen kilometer inn i Norge har grunneier Snorre Grønnæss tilrettelagt for landets eneste fiskestrekning for såkalt bag-limit fiske etter harren. Han lovte oss godt fiske og mange pene eksemplarer av denne sprelske edelfisken da vi besøkte ham noen tidlige septemberdager.
Etter å ha startet turen fra Nes på Romerike før soloppgang, ankom vi tidligere enn planlagt. Den jakt- og fiskekyndige og ditto morgenkvikke grunneieren geleidet oss sprorenstreks til ei flott hytte, idyllisk beliggende helt nede ved elvebredden, med uteplass, utepeis og alt tenkelig utstyr.
Etter å ha rigget fiskeutstyret satte vi oss ned for å sondere området i den tildelte fiskesonen. Valget falt på et lite utvalg nymfer og tørrfluer som vi klemte inn mothakene på. Fang-og-slipp metoden som praktiseres her betinger naturligvis pen behandling av fisken.
Grønnæss hadde pekt ut noen gunstige plasser, og vi så ingen grunn til å forsøke noen andre.
Etter en tørr periode de siste ukene i forveien hadde vannstanden i elva sunket til optimalt nivå. Vi vadet ut til forskjellige grunner der vi kunne stå og kaste i strømninger og kulper langs vestre bredd, og det gikk ikke lang tid før den første harren ble lurt i hoven. Den første av et tosifret antall denne dagen, på 20-40 centimeter.
Dagen startet med regnvær. Tørrfluer måtte vike for tyngre nymfer, noe som ikke hindret bitevilligheten. Moderate regnbyger skyllet over elva der vi sto, dypt konsentrert om å lokalisere og lure fisken. Den var slett ikke vanskelig å finne. Her var det fisk å få på hver femte meter omtrent uansett hvor vi prøvde oss.
Dagen derpå startet også med samme forhold, men etter hvert lysnet det, og sola tittet frem. Det morsomme fisket startet, fiske etter harr med tørrflue. Europea 12:an og superpuppan fikk vise hva de var gode for. Dette var et meget morsomt fiske, siden harren virkelig viste interesse for disse fluene og vaket villig vekk etter godbitene. Harr med gjennomsnittsstørrelse på 30 centimeter spenner godt imot i strømmen med sitt fine ryggseil. Ingen av oss er typiske elvefiskere. Vi går heller under kategorien skogstjernfiskere, så dette framsto som svært tiltalende. Nye og raske tilslag måtte øves inn. Her nyttet det ikke å telle til tre før man dro til. Det eneste man satt igjen med da, var ei flue i panna.
Fisket fortsatte helt til vi valgte å gå i land ved solnedgang, godt fornøyde og med en nær skrikende benmuskulatur. Det tar på å holde balansen i strie vannmasser flere timer i strekk.
Vi benyttet oss av 9-fots stenger i klasse 5 og 6. Dette kan i ettertid virke som en smule ”over-kill”. 9-fots stenger i klasse 4 ville sikkert vært enda morsommere for fisket, da man i denne elva sjelden trenger å kaste langt.
Noen dager før vår visitt fikk grunneieren besøk av noen profesjonelle fiskere fra det tsjekkiske fluelandslaget. Disse garvede karene fisket etter andre prinsipper enn oss. De beveget seg notorisk ett og ett skritt oppover elva, med svært korte kast motstrøms, før de lot sine karakteristiske nymfer følge strømmen mot seg. Fiskene i hoven ble mange også for dem.
Vi fokuserte imidlertid på mer tradisjonelle metoder sett med norske øyne, med lengre kast der nymfer og fluer fløt forbi oss på og under vannflaten, før de endte i en innbydende bue nedstrøms. I de fleste tilfeller var det sistnevnte manøver som lurte harren til å ta fluene.
Gjerfloen Fluefiske er en ingrediens tilknyttet en driftsplan med muligheter for sonering og differensiering av fisketilbudene i dette området. 2,4 kilometer av Trysilelva ble i 2000 reservert og tilrettelagt på en tiltalende måte, i første rekke for harrfiske med nymfe og tørrflue. Fisken, som i hovedsak består av stedegen harr opptil halvkiloen og noe større ørret, er oppsiktsvekkende stasjonær. Lenger opp i Grønnæss’ sone er det også mulig å fange grovvokst sik og gjedde, for de som måtte ønske det.
På vår tur landet vi totalt 43 harr. Dette til tross for at manglende mothaker på fluene bød på betydelige utfordringer. Den største var 45 centimeter lang, så målet om å lure en over halvmeteren ble ikke nådd. Men vi fikk 14 sprelske harr i hoven med størrelse fra 35 til 39 centimeter. Med det ser vi ingen grunn til å unnlate å begi oss ut på et nytt harr-eventyr i disse naturskjønne omgivelsene også neste år.
Benyttede fluer og nymfer:
Europea 12:an, krokstørrelse 14
Superpuppan grønn/sort, krokstørrelse 12
Vårfluelarve brun/beige, krokstørrelse 12
Black Martinez nymfe sort med gullribbing, krokstørrelse 12/14
Gullhodenymfe olive med gulltindsel, krokstørrelse 12
Trysilelva renner grunt og flott der den bukter seg gjennom Trysils fjell- og skogsområder i grensetraktene mot Sverige, der den bærer navnet Klara.
Noen kilometer inn i Norge har grunneier Snorre Grønnæss tilrettelagt for landets eneste fiskestrekning for såkalt bag-limit fiske etter harren. Han lovte oss godt fiske og mange pene eksemplarer av denne sprelske edelfisken da vi besøkte ham noen tidlige septemberdager.
Etter å ha startet turen fra Nes på Romerike før soloppgang, ankom vi tidligere enn planlagt. Den jakt- og fiskekyndige og ditto morgenkvikke grunneieren geleidet oss sprorenstreks til ei flott hytte, idyllisk beliggende helt nede ved elvebredden, med uteplass, utepeis og alt tenkelig utstyr.
Etter å ha rigget fiskeutstyret satte vi oss ned for å sondere området i den tildelte fiskesonen. Valget falt på et lite utvalg nymfer og tørrfluer som vi klemte inn mothakene på. Fang-og-slipp metoden som praktiseres her betinger naturligvis pen behandling av fisken.
Grønnæss hadde pekt ut noen gunstige plasser, og vi så ingen grunn til å forsøke noen andre.
Etter en tørr periode de siste ukene i forveien hadde vannstanden i elva sunket til optimalt nivå. Vi vadet ut til forskjellige grunner der vi kunne stå og kaste i strømninger og kulper langs vestre bredd, og det gikk ikke lang tid før den første harren ble lurt i hoven. Den første av et tosifret antall denne dagen, på 20-40 centimeter.
Dagen startet med regnvær. Tørrfluer måtte vike for tyngre nymfer, noe som ikke hindret bitevilligheten. Moderate regnbyger skyllet over elva der vi sto, dypt konsentrert om å lokalisere og lure fisken. Den var slett ikke vanskelig å finne. Her var det fisk å få på hver femte meter omtrent uansett hvor vi prøvde oss.
Dagen derpå startet også med samme forhold, men etter hvert lysnet det, og sola tittet frem. Det morsomme fisket startet, fiske etter harr med tørrflue. Europea 12:an og superpuppan fikk vise hva de var gode for. Dette var et meget morsomt fiske, siden harren virkelig viste interesse for disse fluene og vaket villig vekk etter godbitene. Harr med gjennomsnittsstørrelse på 30 centimeter spenner godt imot i strømmen med sitt fine ryggseil. Ingen av oss er typiske elvefiskere. Vi går heller under kategorien skogstjernfiskere, så dette framsto som svært tiltalende. Nye og raske tilslag måtte øves inn. Her nyttet det ikke å telle til tre før man dro til. Det eneste man satt igjen med da, var ei flue i panna.
Fisket fortsatte helt til vi valgte å gå i land ved solnedgang, godt fornøyde og med en nær skrikende benmuskulatur. Det tar på å holde balansen i strie vannmasser flere timer i strekk.
Vi benyttet oss av 9-fots stenger i klasse 5 og 6. Dette kan i ettertid virke som en smule ”over-kill”. 9-fots stenger i klasse 4 ville sikkert vært enda morsommere for fisket, da man i denne elva sjelden trenger å kaste langt.
Noen dager før vår visitt fikk grunneieren besøk av noen profesjonelle fiskere fra det tsjekkiske fluelandslaget. Disse garvede karene fisket etter andre prinsipper enn oss. De beveget seg notorisk ett og ett skritt oppover elva, med svært korte kast motstrøms, før de lot sine karakteristiske nymfer følge strømmen mot seg. Fiskene i hoven ble mange også for dem.
Vi fokuserte imidlertid på mer tradisjonelle metoder sett med norske øyne, med lengre kast der nymfer og fluer fløt forbi oss på og under vannflaten, før de endte i en innbydende bue nedstrøms. I de fleste tilfeller var det sistnevnte manøver som lurte harren til å ta fluene.
Gjerfloen Fluefiske er en ingrediens tilknyttet en driftsplan med muligheter for sonering og differensiering av fisketilbudene i dette området. 2,4 kilometer av Trysilelva ble i 2000 reservert og tilrettelagt på en tiltalende måte, i første rekke for harrfiske med nymfe og tørrflue. Fisken, som i hovedsak består av stedegen harr opptil halvkiloen og noe større ørret, er oppsiktsvekkende stasjonær. Lenger opp i Grønnæss’ sone er det også mulig å fange grovvokst sik og gjedde, for de som måtte ønske det.
På vår tur landet vi totalt 43 harr. Dette til tross for at manglende mothaker på fluene bød på betydelige utfordringer. Den største var 45 centimeter lang, så målet om å lure en over halvmeteren ble ikke nådd. Men vi fikk 14 sprelske harr i hoven med størrelse fra 35 til 39 centimeter. Med det ser vi ingen grunn til å unnlate å begi oss ut på et nytt harr-eventyr i disse naturskjønne omgivelsene også neste år.
Benyttede fluer og nymfer:
Europea 12:an, krokstørrelse 14
Superpuppan grønn/sort, krokstørrelse 12
Vårfluelarve brun/beige, krokstørrelse 12
Black Martinez nymfe sort med gullribbing, krokstørrelse 12/14
Gullhodenymfe olive med gulltindsel, krokstørrelse 12