Elvefisket gikk av med seieren

I løpet av sommeren prøvde vi oss på to overnattingsturer med fluefiskestanga, en i Steinsjøen nord i Nes på Romerike, Akershus, og en i Dokkelva i Gausdal Vestfjell. Ikke uventet gikk sistnevnte sted av med seieren fangstmessig.



Steinsjøen ligger flott til helt nord i Nes. Midt på sommeren står den fram som en badeidyll for svette fluefiskere.



På vår søken etter den store fiskeopplevelsen, med insektsklekkinger og maursverminger, gikk en av turene til Steinsjøen i Skogbygda.

Store forhåpninger
Inspirert av rykter om at det lokale utmarkslagets en gang flyttet ørret fra Fallåa til Steinsjøen nord i Nes, tok vi sekk, fiskestang og telt med oss for å se om det fortsatt var ørret i sjøen.
     Vi kunne nyte et glimrende, varmt midtsommervær i et flott skogsområde, der vi etter hvert lå i bar overkropp i lyngen klokka halv ti på kvelden. Fisken vaket, og stimer av småfisk nærmest beitet i vannflata. Ett og annet vak var av brukbar størrelse. Dette så bra ut.

Glimrende til rekreasjon
For en edelfisk-jeger var derfor med et snev av skuffelse vi etter hvert fant ut at det var abboren som sto for alt synlig liv ute i sjøen. Vi forsøkte våtfluer og tørrfluer, nymfer og selvbundete klenodier. abbor, abbor og abbor.
     Det skal ikke underslås at abbor er en god matfisk, men det var ørreten vi var kommet for å ta, og den uteble fullstendig.
     Sjøen gir imidlertid glimrende anledning til både telting og badeaktiviteter. Etter å ha krøpet ut av teltet i morgendisen og deretter gått rundt hele sjøen med mer abbor som fangst, var det i stedet deilig å kaste klærne og stupe ut i et veltemperert vann.

Fisken vaket villig
Noen uker senere gikk turen til Dokkelva i Gausdal Vestfjell. Her finnes det store muligheter til å få pen ørret på flue, og det viste seg at forholdene fort overgikk Steinsjøen for en ivrig fisker.
     Mellom torden- og regnbyger var det til dels glitrende forhold, men ørreten var ikke altfor lett å lure. Nederst i elva, utenfor et felt med høye grastuer, vaket fisken villig der den sto i stryket. Etter fire meters vading ut i det kalde vannet var det mulig å nå ut til godbitene med fluelina. Det viste seg at de likte en enkel mygg-imitasjon, og et tosifret antall edelfisk på inntil halvkiloen havnet i håven i løpet av kort tid.

Et flott naturområde
Stor ørret er tatt i denne elva som renner ut i Dokksjøen. Naturen i dette området er en perle. Fra midten av juni starter døgnflueklekkingene. Når vårfluene kommer etter i juli er det på ny duket for fest.
     Også sidebekkene til Dokkelva kan by på fin ørret. En av dem er Revåa, som kommer fra de ikke ukjente Revsjøene.
     I enden av vegen forbi Dokkelva ligger Liumsetra. Rett sør for denne igjen ligger Langlonen. Denne er som tatt rett ut av en drømmeverden for fluefiskere. Lona er en drøyt to kilometer lang sammenhengende tørrfluestrøm i særklasse, og fisken er generelt svært pen. Vi forsøkte ikke Lona denne gang, men vi kommer garantert tilbake til dette området neste år.