Øststranda Jeger- og Fiskerforening (ØJFF) har nå lagt forholdene enda bedre til rette for ørretgyting rundt Sagstusjøen i Nes på Romerike, Akershus.
32 tonn med gytegrus er fordelt på bekker som renner ut i ØJFFs hovedvann, Sagstusjøen. Dette er spesialgrus som skal friste ørreten til å gå opp og gyte.
– Grusen består av kulestein som er kjørt hit fra et grustak på Jessheim. Den kalles faktisk gytegrus, sier Geir Korsvoll, styremedlem og leder i utvalget for natur og fiskestell i ØJFF.
Nå er det bare å vente til ut på høsten og se om fisken går opp. Her spiller topografiske og hydrologiske forhold inn. Vannhastigheter, vanndyp og grussammensetninger er viktige elementer når en skal lage gyteplasser.
Opp i bekkene
– Målet er å få ørreten ut av sjøen og opp i bekkene. Det har vi stor tro på at den vil gjøre. Ørret har gytt i bekkene våre også de siste årene. Et forsøk med elektrisk fiske for et par år siden, var vellykket. Da viste det seg at fisk fra fem centimeter til treårig settefisk hadde svømt opp i bekkene, sier Korsvoll.
El-fisket den gang ble gjennomført i samarbeid med spesialister fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Gjennom vinteren
Den lokale jeger- og fiskerforeningen satser på at gytegrusen skal formes gjennom vinteren, slik at det dannes naturlige gytegroper.
– Grusmassene skal legge seg naturlig til etter hvert. Det er vanskelig å følge med på hvor vellykket gytingen blir, men vi håper selvfølgelig på at dette bærer frukter. Det vi kan gjøre, er å forsøke å legge forholdene best mulig til rette, sier Korsvoll.
Stor fiende
– Kanskje kan stimene av ørretyngel i sjøen være både flere og større til våren?
– Ja, la oss håpe det. Men gjedda er fortsatt en stor fiende for ørreten her. Vi vil legge enda mer arbeid i å få ned gjeddebestanden i sjøen. Mange er blir tatt allerede, men vi tror det fortsatt er en del igjen, sier Korsvoll.
Spesialgrusen er finansiert gjennom fiskekortinntekter og støtte fra fylkeshold.
– En søknad om fylkesmidler resulterte i at vi kunne kjøpe inn såpass mange tonn, sier Korsvoll.
Andre foreninger har hatt suksess med tilsvarende gytegrustiltak for ørreten, både når det gjelder selve gytingen og når det gjelder prosentene av egg som overlever i gytegropene.
 |
| Her er Ivar Johansen (delvis skjult bak hengeren) og Pål Henaug (til høyre) i gang med å få grusmassene ut i vannet. Foto: Erik Andreassen |
32 tonn med gytegrus er fordelt på bekker som renner ut i ØJFFs hovedvann, Sagstusjøen. Dette er spesialgrus som skal friste ørreten til å gå opp og gyte.
– Grusen består av kulestein som er kjørt hit fra et grustak på Jessheim. Den kalles faktisk gytegrus, sier Geir Korsvoll, styremedlem og leder i utvalget for natur og fiskestell i ØJFF.
Nå er det bare å vente til ut på høsten og se om fisken går opp. Her spiller topografiske og hydrologiske forhold inn. Vannhastigheter, vanndyp og grussammensetninger er viktige elementer når en skal lage gyteplasser.
 |
| Foto: Erik Andreassen |
– Målet er å få ørreten ut av sjøen og opp i bekkene. Det har vi stor tro på at den vil gjøre. Ørret har gytt i bekkene våre også de siste årene. Et forsøk med elektrisk fiske for et par år siden, var vellykket. Da viste det seg at fisk fra fem centimeter til treårig settefisk hadde svømt opp i bekkene, sier Korsvoll.
El-fisket den gang ble gjennomført i samarbeid med spesialister fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.
 |
| Frister fisken opp i bekkene: Her lempes grusen ut i en av bekkene. Naturlige gytegroper skal formes gjennom vinteren. Foto: Erik Andreassen |
Den lokale jeger- og fiskerforeningen satser på at gytegrusen skal formes gjennom vinteren, slik at det dannes naturlige gytegroper.
– Grusmassene skal legge seg naturlig til etter hvert. Det er vanskelig å følge med på hvor vellykket gytingen blir, men vi håper selvfølgelig på at dette bærer frukter. Det vi kan gjøre, er å forsøke å legge forholdene best mulig til rette, sier Korsvoll.
 |
| Foto: Erik Andreassen |
– Kanskje kan stimene av ørretyngel i sjøen være både flere og større til våren?
– Ja, la oss håpe det. Men gjedda er fortsatt en stor fiende for ørreten her. Vi vil legge enda mer arbeid i å få ned gjeddebestanden i sjøen. Mange er blir tatt allerede, men vi tror det fortsatt er en del igjen, sier Korsvoll.
Spesialgrusen er finansiert gjennom fiskekortinntekter og støtte fra fylkeshold.
– En søknad om fylkesmidler resulterte i at vi kunne kjøpe inn såpass mange tonn, sier Korsvoll.
Andre foreninger har hatt suksess med tilsvarende gytegrustiltak for ørreten, både når det gjelder selve gytingen og når det gjelder prosentene av egg som overlever i gytegropene.
Kommentarer
Legg inn en kommentar