Forskere i elvene undersøker følger av vannstandsheving på Rånåsfoss.
Reguleringen ved Rånåsfoss-demningen i Glomma fører i perioder til at vannstanden heves helt opp til Svanfoss i Vorma. Forskere fra NINA gjennomførte sist uke undersøkelser i begge fossene.
Tre forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) var ute i en el-fiskebåt. Denne gir da mulighet for å tilføre elektrisitet i det øvre vannlaget.
– Båten er utstyrt med redskap som gir strømtilførsel til vannet slik at fisken søker til staver vi har nede i vannmassene. Dermed kan vi håve opp fisken. Vi putter den i et vannkar, registrerer den og slipper den ut igjen, sier Jon Museth, seniorforsker ved NINA.
Oppstuing av vann
Han forteller at bakgrunnen for registreringen er et prosjekt som gjennomføres i forbindelse med hevingen av vannstanden ved Rånåsfoss-demningen.
– Dette er en prøveordning som skal evalueres. Vannstandshevingen påvirker vannføringen og fører til oppstuing av vannmasser helt opp til Svanfoss, der vannstanden i perioder kan øke med ti centimeter nesten helt opp til fossen, forteller Museth.
Inntil 35 centimeter
Han legger til at det hele er et prosjekt finansiert av kraftverkseierne tilknyttet Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Nes kommune godkjente i fjor en slik prøveordning med tillatt vannstandsheving i perioden 1. september - 31. desember i tre år. Søker var Glomma Kraftproduksjon.
Prosjektet på Rånåsfoss innebærer at vannstanden heves med inntil 35 centimeter. Akershus Energi har tidligere uttalt til avisen Raumnes at et hovedargument for å heve vannstanden er behovet for økt kraftproduksjon, og at større produksjon betyr økte inntekter.
Mindre strykpartier
– Vassdragshevingen gir ringvirkninger oppover i vassdraget. Lenger nedover mot Rånåsfoss gjør vannstandshevingen større utslag. En av våre oppgaver er å undersøke om dette har negativ effekt på fiskebestandene, sier Museth.
Han forteller at det ikke lenger er så veldig mange strykpartier igjen i disse områdene. Det vil si områder med stryk og vannhastigheter som for eksempel ørreten er avhengig av.
– Slike forhold i elva er veldig viktige for å opprettholde gyting og næringsinntak både for ørret og harr, sier Museth.
Lågåsild
En annen årsak til undersøkelsene er et behov for å samle inn genetiske prøver av villfisken nedenfor de to fossene, for å se om den er veldig ulik oppdrettsfisken som blir satt ut i vassdraget.
– Resultatet var at vi fikk ganske tynt med fisk i Svanfoss. Vi påviste mange arter, men det var overraskende lite fisk. Vi påviste såkalte årsrekrutter av harr. Det vil si harr som er født i år. Det ble også fanget en del brasme, vederbuk, sik, mort, gullbust og faktisk også lågåsild. Nedenfor Rånåsfoss var det mer fisk, blant annet en fin bestand av harr, sier Museth.
Storørreten hadde de ikke mye kontakt med i Svanfoss.
– Den står nok på litt dypere vann enn dybden vi kom ned til med vårt utstyr. Uansett så kan vi med denne båten få et bilde av fiskebestanden på en ganske effektiv måte, sier Museth.
Det skal nå utarbeides en rapport som følge av undersøkelsene.
– Det er jo en del settefisk i Svanfoss-området, men det er også en del villfisk som gyter nede i Ertesekken litt nedenfor demningen. Vi fikk noe villfisk der. Vill ørret, sier Museth.
Det faktum at det ble funnet vill ørret er interessant med tanke på en forestående evaluering av ordningen med fredning av ørreten og fiskeforbud i dette området vintertid. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere opplyst at fiskefredningen skal evalueres etter fem år, det vil si i 2014.
– Det er viktig å verne om bestandene av villørretbestanden i vassdraget. I realiteten er det blitt forsket altfor lite på disse forholdene, sier Museth.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Teksten er brukt med tillatelse fra Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.
Reguleringen ved Rånåsfoss-demningen i Glomma fører i perioder til at vannstanden heves helt opp til Svanfoss i Vorma. Forskere fra NINA gjennomførte sist uke undersøkelser i begge fossene.
Tre forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) var ute i en el-fiskebåt. Denne gir da mulighet for å tilføre elektrisitet i det øvre vannlaget.
– Båten er utstyrt med redskap som gir strømtilførsel til vannet slik at fisken søker til staver vi har nede i vannmassene. Dermed kan vi håve opp fisken. Vi putter den i et vannkar, registrerer den og slipper den ut igjen, sier Jon Museth, seniorforsker ved NINA.
Oppstuing av vann
Han forteller at bakgrunnen for registreringen er et prosjekt som gjennomføres i forbindelse med hevingen av vannstanden ved Rånåsfoss-demningen.
– Dette er en prøveordning som skal evalueres. Vannstandshevingen påvirker vannføringen og fører til oppstuing av vannmasser helt opp til Svanfoss, der vannstanden i perioder kan øke med ti centimeter nesten helt opp til fossen, forteller Museth.
Inntil 35 centimeter
Han legger til at det hele er et prosjekt finansiert av kraftverkseierne tilknyttet Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Nes kommune godkjente i fjor en slik prøveordning med tillatt vannstandsheving i perioden 1. september - 31. desember i tre år. Søker var Glomma Kraftproduksjon.
 |
| På oppdrag fra GLB: Jon Museth ( med rød redningsvest), seniorforsker i Norsk Institutt for Naturforskning, gjennomførte sist uke undersøkelser i Svanfoss sammen med Trond Taugbøl og Børre Dervo (sittende). Foto: John Arne Paulsen |
Prosjektet på Rånåsfoss innebærer at vannstanden heves med inntil 35 centimeter. Akershus Energi har tidligere uttalt til avisen Raumnes at et hovedargument for å heve vannstanden er behovet for økt kraftproduksjon, og at større produksjon betyr økte inntekter.
Mindre strykpartier
– Vassdragshevingen gir ringvirkninger oppover i vassdraget. Lenger nedover mot Rånåsfoss gjør vannstandshevingen større utslag. En av våre oppgaver er å undersøke om dette har negativ effekt på fiskebestandene, sier Museth.
Han forteller at det ikke lenger er så veldig mange strykpartier igjen i disse områdene. Det vil si områder med stryk og vannhastigheter som for eksempel ørreten er avhengig av.
– Slike forhold i elva er veldig viktige for å opprettholde gyting og næringsinntak både for ørret og harr, sier Museth.
Lågåsild
En annen årsak til undersøkelsene er et behov for å samle inn genetiske prøver av villfisken nedenfor de to fossene, for å se om den er veldig ulik oppdrettsfisken som blir satt ut i vassdraget.
– Resultatet var at vi fikk ganske tynt med fisk i Svanfoss. Vi påviste mange arter, men det var overraskende lite fisk. Vi påviste såkalte årsrekrutter av harr. Det vil si harr som er født i år. Det ble også fanget en del brasme, vederbuk, sik, mort, gullbust og faktisk også lågåsild. Nedenfor Rånåsfoss var det mer fisk, blant annet en fin bestand av harr, sier Museth.
Båt spesialisert for elektrisk fiske: NINAs forskere kartlegger negative følger av vannstandshevingen på Rånåsfoss-demningen, både i Glomma og i Vorma. Foto: John Arne Paulsen
Storørreten hadde de ikke mye kontakt med i Svanfoss.
– Den står nok på litt dypere vann enn dybden vi kom ned til med vårt utstyr. Uansett så kan vi med denne båten få et bilde av fiskebestanden på en ganske effektiv måte, sier Museth.
Det skal nå utarbeides en rapport som følge av undersøkelsene.
Fant villfisk i Ertesekken
I tillegg til å ta noen runder rett nedenfor Svanfoss-demningen, undersøkte forskerne også et område noen hundre meter lengre nedstrøms. En årsak til undersøkelsene var et behov for å samle inn genetiske prøver av villfisken nedenfor de to fossene. I området som kalles Ertesekken er det tidligere antatt at villørret gyter. Seniorforsker Jon Museth forteller at spesialbåten fra NINA fant en del villfisk i dette området sist uke.– Det er jo en del settefisk i Svanfoss-området, men det er også en del villfisk som gyter nede i Ertesekken litt nedenfor demningen. Vi fikk noe villfisk der. Vill ørret, sier Museth.
Det faktum at det ble funnet vill ørret er interessant med tanke på en forestående evaluering av ordningen med fredning av ørreten og fiskeforbud i dette området vintertid. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere opplyst at fiskefredningen skal evalueres etter fem år, det vil si i 2014.
– Det er viktig å verne om bestandene av villørretbestanden i vassdraget. I realiteten er det blitt forsket altfor lite på disse forholdene, sier Museth.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Teksten er brukt med tillatelse fra Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.
Kommentarer
Legg inn en kommentar