Mens vi koser oss i våre lune hjem med juleribbe og pinnekjøtt, strir og strever en liten fugl der ute i isvannet. Norges nasjonalfugl er noe for seg selv.
Fossekallen, Norges nasjonalfugl, har funnet seg til rette i Sagstuåa, som renner ut av Sagstusjøen noen kilometer øst for Årnes i Nes på Romerike, Akershus. Den brunsorte fuglen med hvitt strupe- og brystparti er avhengig av rennende vann der den finner sin mat. Sagstuåa har varierte strykpartier, med mange steiner som stikker opp hist og pist. Spesielt etter at ildsjeler i Øststranda Jeger- og Fiskerforening (ØJFF) gjennomførte kultiveringsarbeid, framstår åa som et fint fossekall-habitat.
– Det er jo svært gledelig at vi har fossekall i området vårt, fastslår Geir Korsvoll, styremedlem og leder i fiskeutvalget i ØJFF. Han nøler ikke med å betegne det som et sunnhetstegn.
Og han har full dekning for det. Korsvoll har vært sentral i kalkingsarbeidet i foreningens nedslagsfelt. Norges Jeger- og Fiskerbund (NJFF) slår fast at kalking av vassdrag viser seg også å gagne fossekallen spesielt godt. Nasjonalfuglen nyter godt av litt ekstra kalsium.
At kalking er bra og i enkelte vassdrag er livsnødvendig for fisken, har man fått dokumentert gjennom mange års forskning og framvekst av laks- og ørretstammer, blant annet på Østlandet. Fossekallen takker og bukker. En rapport utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning tidligere i år, underbygger dette. Undersøkelser i Lyngdalsvassdraget viser at kalking av vassdrag har en positiv virkning på hekkesuksessen hos fossekall.
– På 70-tallet så vi at mange hekkeforsøk mislyktes i områder som var påvirket av sur nedbør. Det er derfor svært gledelig at det ser ut som om kalkingen har ført til bedre hekkesuksess for fossekallen, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Biolog Kurt Jerstad i direktoratet viser til elveundersøkelser som viser at strekninger som er eller har vært kalket, har en klart høyere andel vellykkede hekkeforsøk enn strekninger høyere opp der det ikke er kalket.
– I tillegg viser det seg at antallet fossekall-unger som ser dagens lys er høyere der kalking pågår, fastslår Jerstad.
Det antas at det hekker et sted mellom 5000 og 25 000 par i Norge. Man har til gode å kartlegge den norske bestanden mer eksakt. Om vinteren drar mange fugler ut av landet, ofte til Sør-Sverige, Danmark og Tyskland, men i Sagstuåa er det observert flere individer gjennom hele det siste året.
– Jeg visste ærlig talt ikke at fossekallen dro nytte av kalking på en slik måte. Vi har jo kalket Sagstusjøen i en årrekke for å bedre pH-verdien i vannet på grunn av ørreten. Derfor er dette på en måte en bonuseffekt, sier Korsvoll.
Kalkingen har ført til et sunnere insektliv i Sagstuåa. Det er jo fossekallen glad for. Den er den eneste av våre spurvefugler som søker næring gjennom dykking. Det viser seg at Sagstuåa er næringsrik nok til at fossekallen blir værende der.
Sagstuåa har mange egnede steder der fossekallen kan bygge reiret sitt. Reiret legges nær vann, ofte godt skjult under bruer, steiner eller fosser.
Kalkingens historie
Kalkingen av norske vassdrag ble innledet på 70-tallet, i hovedsak på Sørlandet. Arbeidet på Østlandet tok for alvor av på begynnelsen av 90-tallet, da norske politikere virkelig tok sur nedbør på alvor. Stortinget økte bevilgningene til dette arbeidet kraftig, og det ble fastslått at Norge skulle være en internasjonal pådriver for å redusere utslipp som forårsaker sur nedbør. Finansieringen over statsbudsjettet førte til en omfattende dugnadsinnsats i jeger- og fiskerforeningene. En innsats som har vedvart som følge av positive, konkrete resultater.
Fakta om fossekallen
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Fossekallen, Norges nasjonalfugl, har funnet seg til rette i Sagstuåa, som renner ut av Sagstusjøen noen kilometer øst for Årnes i Nes på Romerike, Akershus. Den brunsorte fuglen med hvitt strupe- og brystparti er avhengig av rennende vann der den finner sin mat. Sagstuåa har varierte strykpartier, med mange steiner som stikker opp hist og pist. Spesielt etter at ildsjeler i Øststranda Jeger- og Fiskerforening (ØJFF) gjennomførte kultiveringsarbeid, framstår åa som et fint fossekall-habitat.
– Det er jo svært gledelig at vi har fossekall i området vårt, fastslår Geir Korsvoll, styremedlem og leder i fiskeutvalget i ØJFF. Han nøler ikke med å betegne det som et sunnhetstegn.
Og han har full dekning for det. Korsvoll har vært sentral i kalkingsarbeidet i foreningens nedslagsfelt. Norges Jeger- og Fiskerbund (NJFF) slår fast at kalking av vassdrag viser seg også å gagne fossekallen spesielt godt. Nasjonalfuglen nyter godt av litt ekstra kalsium.
At kalking er bra og i enkelte vassdrag er livsnødvendig for fisken, har man fått dokumentert gjennom mange års forskning og framvekst av laks- og ørretstammer, blant annet på Østlandet. Fossekallen takker og bukker. En rapport utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning tidligere i år, underbygger dette. Undersøkelser i Lyngdalsvassdraget viser at kalking av vassdrag har en positiv virkning på hekkesuksessen hos fossekall.
– På 70-tallet så vi at mange hekkeforsøk mislyktes i områder som var påvirket av sur nedbør. Det er derfor svært gledelig at det ser ut som om kalkingen har ført til bedre hekkesuksess for fossekallen, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Biolog Kurt Jerstad i direktoratet viser til elveundersøkelser som viser at strekninger som er eller har vært kalket, har en klart høyere andel vellykkede hekkeforsøk enn strekninger høyere opp der det ikke er kalket.
– I tillegg viser det seg at antallet fossekall-unger som ser dagens lys er høyere der kalking pågår, fastslår Jerstad.
Det antas at det hekker et sted mellom 5000 og 25 000 par i Norge. Man har til gode å kartlegge den norske bestanden mer eksakt. Om vinteren drar mange fugler ut av landet, ofte til Sør-Sverige, Danmark og Tyskland, men i Sagstuåa er det observert flere individer gjennom hele det siste året.
– Jeg visste ærlig talt ikke at fossekallen dro nytte av kalking på en slik måte. Vi har jo kalket Sagstusjøen i en årrekke for å bedre pH-verdien i vannet på grunn av ørreten. Derfor er dette på en måte en bonuseffekt, sier Korsvoll.
Kalkingen har ført til et sunnere insektliv i Sagstuåa. Det er jo fossekallen glad for. Den er den eneste av våre spurvefugler som søker næring gjennom dykking. Det viser seg at Sagstuåa er næringsrik nok til at fossekallen blir værende der.
Sagstuåa har mange egnede steder der fossekallen kan bygge reiret sitt. Reiret legges nær vann, ofte godt skjult under bruer, steiner eller fosser.
Kalkingens historie
Kalkingen av norske vassdrag ble innledet på 70-tallet, i hovedsak på Sørlandet. Arbeidet på Østlandet tok for alvor av på begynnelsen av 90-tallet, da norske politikere virkelig tok sur nedbør på alvor. Stortinget økte bevilgningene til dette arbeidet kraftig, og det ble fastslått at Norge skulle være en internasjonal pådriver for å redusere utslipp som forårsaker sur nedbør. Finansieringen over statsbudsjettet førte til en omfattende dugnadsinnsats i jeger- og fiskerforeningene. En innsats som har vedvart som følge av positive, konkrete resultater.
Fakta om fossekallen
- Vitenskaplig navn: Cinclus cinclus
- Fossekallen er Norges nasjonalfugl
- Den finnes i det meste av landet vårt
- Den er alltid knyttet til rennende vann, der den finner sin mat. Vanninsekter som vårfluelarver, små krepsdyr og rumpetroll er god mat. Om vinteren tar fossekallen mest småfisk
- Fuglen er brunsvart over det hele bortsett fra den hvite strupen og brystet. Ungfuglenes første drakt er grålig og skjellete
- Reiret legges nært vann, ofte godt skjult under broer eller fosser. Eggene legges i mars – april.
- Fossekallen er en spurvefugl. Den er ikke rødlistet, men den er oppført på den internasjonale konvensjonslista Bern II, som inneholder arter som er i faresonen
- Fossekallen går også under navnet vannstær
- Engelsk navn: Dipper
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Kommentarer
Legg inn en kommentar