Hvert år havner flere storørreter i oppsamlingsgrinda på Rånåsfoss-demningen. Disse er interessante prøveobjekter.
Døde monsterørreter blir hvert år plukket opp fra oppsamlingsgrinda foran turbinene på Rånåsfoss kraftverk. Ørreter på opptil 11 kilo er plukket opp og sendt til Mattilsynet for diverse prøver.
Det er blant annet vanlig å teste fisken for bromerte flammehemmere. I tillegg testes fisken for kolibakterier, eller tarmbakterier. I en artikkel i avisen Raumnes omtales funnene av døde storørreter, som antas blant annet å stamme fra storørretstammen i Mjøsa.
– På det generelle plan undersøker vi ikke fisk hvis det ikke er mistanke om noe spesielt. Storørreten er interessant siden den har levd en stund. Når vi tester ørreten er vi i første rekke interessert i bromerte flammehemmere. Dette er miljøgifter som har vist seg å være ødeleggende for forplantningsevnen både for fisken og de som spiser fisken, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef i Mattilsynet, distriktskontoret på Romerike.
Hun legger til at det ikke er lagt inn noen rutine om at fisken skal sendes inn, med mindre det er snakk om mange fisker som havner i grinda samtidig.
– Denne ørreten er interessant med tanke på overvåking. Vi forventer at graden av innholdet flammehemmere i fisken skal gå ned i tiden framover, sier Jahr.
I Mjøsa har denne miljøgiften vært et sentralt tema i flere år. Tiltak er iverksatt, og man vil bli overrasket om verdiene skulle øke i Norges største tiltak.
Utslippskilder for bromerte flammehemmere er avdekket i mange sammenhenger. En av kildene til utslipp er avfallsdeponier. For noen år tilbake gjennomførte Statens Forurensningstilsyn en undersøkelse av slam fra sigevann fra seks avfallsdeponier på Østlandet. Samtlige prøver inneholdt bromerte flammehemmere.
Det er blant annet vanlig å teste fisken for bromerte flammehemmere. I tillegg testes fisken for kolibakterier, eller tarmbakterier. I en artikkel i avisen Raumnes omtales funnene av døde storørreter, som antas blant annet å stamme fra storørretstammen i Mjøsa.
– På det generelle plan undersøker vi ikke fisk hvis det ikke er mistanke om noe spesielt. Storørreten er interessant siden den har levd en stund. Når vi tester ørreten er vi i første rekke interessert i bromerte flammehemmere. Dette er miljøgifter som har vist seg å være ødeleggende for forplantningsevnen både for fisken og de som spiser fisken, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef i Mattilsynet, distriktskontoret på Romerike.
Hun legger til at det ikke er lagt inn noen rutine om at fisken skal sendes inn, med mindre det er snakk om mange fisker som havner i grinda samtidig.
– Denne ørreten er interessant med tanke på overvåking. Vi forventer at graden av innholdet flammehemmere i fisken skal gå ned i tiden framover, sier Jahr.
I Mjøsa har denne miljøgiften vært et sentralt tema i flere år. Tiltak er iverksatt, og man vil bli overrasket om verdiene skulle øke i Norges største tiltak.
Utslippskilder for bromerte flammehemmere er avdekket i mange sammenhenger. En av kildene til utslipp er avfallsdeponier. For noen år tilbake gjennomførte Statens Forurensningstilsyn en undersøkelse av slam fra sigevann fra seks avfallsdeponier på Østlandet. Samtlige prøver inneholdt bromerte flammehemmere.
 |
| Disse to ørretene på 10 og 7 kilo ble plukket opp av grinda i Rånåsfoss-demningen. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar