Ferskvannets sølv

Den skinner som sølv i sola. I konkurransen om den gjengse fluefiskerens gunst tar den også sølv.
En snakker om at silda er havets sølv. Ferskvannets sølv, da? Jo, det må være harren.
    I går tok jeg mine første harr for året. Vorma har fortsatt så lav vannstand at det enkelte steder går an å fluekaste fra land, og vannet er relativt klart årstiden tatt i betraktning. Men det har ennå ikke begynt å skje noe på overflata. Det ser ut til at det er på "dypet" det er best fiske.
    Det var i hvert fall slik jeg tok de to harrene i går. Med fortynget nymfe. Til min glede var fiskeplassen ledig. Jeg vadet ut så langt jeg torte, og nymfa fulgte en djuprenne der jeg vet det kan stå harr. På det andre kastet bet det på et ganske pent eksemplar. Tidligere var et et godt harrfiske i Vorma. Nå er inntrykket mitt at en som fluefisker er heldig hvis en i det hele tatt får fisk.

Så dukket en klynge med gummibåter opp til høyre for meg. I båtene satt et knippe aktive sportsfiskere. De snakket et språk som hørtes østeuropeisk ut. De hadde et artilleri med stenger og kastet i alle retninger med alt fra mindre spinnere til tunge wobblere. Jeg valgte å ta en pause i fiskingen. Pausen på land ble lang, siden gummibåt-fiskerne ankret opp i min kastesektor. Jeg la spesielt merke til at en av dem reiste seg opp og sto i den ustødige gummibåten ute i strømmen. Det så ikke ut til at han hadde flytevest, og vannet er iskaldt. - Så absolutt en "risikosportsfisker", tenkte jeg.

Vading i iskaldt vann betyr pauser på land.

Da gummiflåten omsider trakk seg lengre nedstrøms, og vannet hadde roet seg, kunne jeg ta noen kast igjen. Utfordrende nok blåste det motvind skrått fra høyre, og jeg er glad jeg tok med min Sage Launch med meget god aksjon. Etter noen kast satt det på en mindre harr som til slutt endte i håven.
    Tærne begynte å verke av kulde, og det var på tide å pakke sammen utstyret.
    Det koster 70 kroner døgnet å fiske i Vorma, og pengene går rett i lomma til grunneiere langs elva. Det vil si medlemmene av Glomma og Vorma Elvelag. Hva de bruker pengene til, hadde det vært kjekt å bli informert om.  Det er ikke mange turene jeg tar til denne elva i løpet av sesongen, så det lønner seg uansett ikke med årskort. Jeg sjekker først om det er mulig å finne et brukbart fiskested som ikke er opptatt. Er det ledig et sted, kjøper jeg fiskekort med mobiltelefonen. Det koster 50 kroner pluss et gebyr på 20 kroner. Dyrt? Døm selv.

Tidligere på dagen tok jeg turen inn i skogen på Øvre Romerike. Isen ligger fortsatt på vannene, men i et og annet innløp har det åpnet seg litt. Jeg så ingen vak, og det virker å være for tidlig med tørrfluefiske i vårt område.

John A