– Landbruket skal gå foran som en miljøorganisasjon, og vi har metoder som gjør at høstpløying er unødvendig, sier Jan Stabbetorp.
Jan Stabbetorp føler trang til å komme med noen synspunkter når han ser at mange fortsatt pløyer sine jorder om høsten.
– Den sporten med høstpløying har jeg sluttet med for ti år siden. Store områder kan vårpløyes. Jeg tror nok en del bønder er uenig med meg i dette, men jeg er også sikker på at det er jeg som har rett, sier Stabbetorp, som sitter som styremedlem i Akershus Bondelag og er sentral i Forsøksringen Romerike.
Miljøtiltak
Han peker på en ordning gjennom et regionalt miljøprogram, der bønder kan søke om penger til miljøtiltak på gården.
– Programmet er av interesse både for bønder og for alle som er opptatt av miljø. Blant annet handler det om riktig jordarbeiding nær vassdrag. Man må gjennomføre tiltak for å hindre avrenning til vassdragene. Det dreier seg om å sette av en kantsone langs vassdragene, og da spesielt der det er forsenkninger der vannet samler seg og graver, sier han, og legger til at det å unngå erosjon bør være et mål for enhver bonde.
– Betydelig problem
– I Nes på Romerike er det i dag mye erosjonsutsatt jord som tar med seg jordpartikler, næringssalter og fosfor ut i Glomma. Åer og småelver er mer utsatt enn selve hovedvassdragene, og i alle småelvene i Nes utgjør dette et betydelig problem, påpeker Stabbetorp.
Han mener at bøndene ikke kan ha samvittighet til å gjøre annet enn å gjennomføre nødvendige tiltak.
– Vi i landbruket må gjøre vår del, og dette er et område der vi kan være mer bevisst. Vi har metoder som gjør at nødvendige tiltak ikke trenger å være så vanskelig å gjennomføre, sier han, og peker på muligheten til å bruke godt egnet jordarbeidingsutstyr og såmaskiner som kan takle upløyd areal.
Pekefinger
– Det finnes nok av eksempler på flinke bønder som får flotte avlinger med minimalt med høspløying. Vi i landbruket skal være veldig positive til slike miljøtiltak. Vi skal være en miljøorganisasjon, sier han, og løfter en pekefinger mot bønder som ikke tar nødvendige miljøhensyn.
– Hvis høstpløying fortsetter i samme grad som nå, er jeg rimelig sikker på at vi får et stivbeint og firkantet forbud mot pløying om høsten i erosjonsutsatt jord. Derfor er det ris til egen bak å fortsette å høstpløye slik mange gjør nå, fastslår Stabbetorp.
Teksten er hentet fra avisen Raumnes.
 |
| Viktig kantsone: Gjennom et regionalt miljøprogram kan bøndene nå søke penger til miljøtiltak for å begrense avrenning til vassdragene i Nes. Dette bildet viser kantvegetasjon langs Uåa. Foto: John Arne Paulsen |
– Den sporten med høstpløying har jeg sluttet med for ti år siden. Store områder kan vårpløyes. Jeg tror nok en del bønder er uenig med meg i dette, men jeg er også sikker på at det er jeg som har rett, sier Stabbetorp, som sitter som styremedlem i Akershus Bondelag og er sentral i Forsøksringen Romerike.
Miljøtiltak
Han peker på en ordning gjennom et regionalt miljøprogram, der bønder kan søke om penger til miljøtiltak på gården.
– Programmet er av interesse både for bønder og for alle som er opptatt av miljø. Blant annet handler det om riktig jordarbeiding nær vassdrag. Man må gjennomføre tiltak for å hindre avrenning til vassdragene. Det dreier seg om å sette av en kantsone langs vassdragene, og da spesielt der det er forsenkninger der vannet samler seg og graver, sier han, og legger til at det å unngå erosjon bør være et mål for enhver bonde.
– Betydelig problem
– I Nes på Romerike er det i dag mye erosjonsutsatt jord som tar med seg jordpartikler, næringssalter og fosfor ut i Glomma. Åer og småelver er mer utsatt enn selve hovedvassdragene, og i alle småelvene i Nes utgjør dette et betydelig problem, påpeker Stabbetorp.
Han mener at bøndene ikke kan ha samvittighet til å gjøre annet enn å gjennomføre nødvendige tiltak.
– Vi i landbruket må gjøre vår del, og dette er et område der vi kan være mer bevisst. Vi har metoder som gjør at nødvendige tiltak ikke trenger å være så vanskelig å gjennomføre, sier han, og peker på muligheten til å bruke godt egnet jordarbeidingsutstyr og såmaskiner som kan takle upløyd areal.
Pekefinger
– Det finnes nok av eksempler på flinke bønder som får flotte avlinger med minimalt med høspløying. Vi i landbruket skal være veldig positive til slike miljøtiltak. Vi skal være en miljøorganisasjon, sier han, og løfter en pekefinger mot bønder som ikke tar nødvendige miljøhensyn.
– Hvis høstpløying fortsetter i samme grad som nå, er jeg rimelig sikker på at vi får et stivbeint og firkantet forbud mot pløying om høsten i erosjonsutsatt jord. Derfor er det ris til egen bak å fortsette å høstpløye slik mange gjør nå, fastslår Stabbetorp.
Teksten er hentet fra avisen Raumnes.