Den norske utgaven av Coch-y-bondhu kan benyttes både på stille og rennende vann.
Denne flua fisker effektivt når den ligger urørlig på blikkstille eller kruset vann, men også når den blir trukket langsomt bortover vannflaten under kveldsfiske.
Ifølge fluefiskepionér Alf Rønneberg ble originalen først brukt i Wales rundt 1830 for å imitere en bille.
I Rønnebergs bok "I skogens stille vann" skriver han at flua har fått navn etter hanen som leverer de originale nakkefjærene. Men det går også greit å binde varianter med andre typer nakkefjær.
Variant bundet av Jørn Hagen:
 |
Krok: Tørrfluekrok 8-14
Kropp: Bakerst mot krokbøyen en kort tip av gulltinsel; påfuglherl vikles framover til en lubben kropp.
Bust: 2-4 nakkefjær av Coch-y-bondhu hane, evnt. en mørkere hane med fibre 3 x krokgapet, bundet fyldig.
|
Variant bundet av John Arne Paulsen
 |
Krok: Tørrflue 8-14
Kropp: Bakerst mot krokbøyen en kort tip av flat gulltinsel. Påfuglherl vikles framover.
Bust: 2-4 nakkefjær av coch-y-bondhu hane eller annen brun hane med fibre 3 x krokgapet. Fyldig.
(Denne flua er bundet med krokstørrelse 14)
|