Ørreten er stadig på vakt. Hadde den ikke vært det, ville den snart bli tatt av en predator. Vi mennesker blir sett på som enhver annen predator, som mink og fugl på fiskejakt.
.jpg)
Siden øynene sitter på siden av hodet kan ørreten se i en videre vinkel enn hva vi kan. Den kan imidlertid ikke se rett bak seg. Ørreten ser i en vinkel på 94 og ikke 180 grader. Ørreten ser lite på grunt vann og har størst mulighet til å oppdage deg dersom den står på dypt vann.
I boka "Å lese en ørretelv" fra 1991, beskriver Tom Rosenbauer "6-regelen", som han bruker for å avgjøre hvor nær han kan gå mot en ørret før den kan oppdage ham. Står fisken på for eksempel på én meters dyp, multipliserer han dybden med 6 for å finne fram til "trygg" avstand uten å bli oppdaget. Med i beregningen må du også ta din høyde over vannflaten, inkludert stanghøyden. Du kan komme nærmere fisken ved å gå oppstrøms og nærme deg den bakfra. Ved å kaste fortommen over fisken og la flua gli over den, er det slett ikke sikkert at den blir skremt. Kaster du derimot fluelina over den, går den sjelden opp og tar flua.
I boka beskriver forfatteren fiskeopplevelser i engelske elver. Det tradisjonelle gentlemansfisket i England går ut på at du kun har lov til å kaste oppstrøms, og flua skal sveives inn før den kommer nedenfor deg i strømmen. Det er uansett lurt å nærme seg fisken bakfra. Da klarer du deg i tillegg med kortere kast.
Rosenbauer fastslår også at skygger lett skremmer ørreten. Han mener at det er mer fordelaktig å fiske i ei elv midt på en solrik dag enn ut på kvelden på grunn av skyggens lengde.
- Jeg krøker meg mens jeg går, men kommer sjelden nærmere enn 12-15 meter før fisken blir oppmerksom på meg, skriver han.
Boka "Å lese en ørretelv" er publisert av Landbuksforlaget. Den inneholder mange gode tips om ørretjakt med fluefiskestanga i rennende vann.
.jpg)
Siden øynene sitter på siden av hodet kan ørreten se i en videre vinkel enn hva vi kan. Den kan imidlertid ikke se rett bak seg. Ørreten ser i en vinkel på 94 og ikke 180 grader. Ørreten ser lite på grunt vann og har størst mulighet til å oppdage deg dersom den står på dypt vann.
I boka "Å lese en ørretelv" fra 1991, beskriver Tom Rosenbauer "6-regelen", som han bruker for å avgjøre hvor nær han kan gå mot en ørret før den kan oppdage ham. Står fisken på for eksempel på én meters dyp, multipliserer han dybden med 6 for å finne fram til "trygg" avstand uten å bli oppdaget. Med i beregningen må du også ta din høyde over vannflaten, inkludert stanghøyden. Du kan komme nærmere fisken ved å gå oppstrøms og nærme deg den bakfra. Ved å kaste fortommen over fisken og la flua gli over den, er det slett ikke sikkert at den blir skremt. Kaster du derimot fluelina over den, går den sjelden opp og tar flua.
I boka beskriver forfatteren fiskeopplevelser i engelske elver. Det tradisjonelle gentlemansfisket i England går ut på at du kun har lov til å kaste oppstrøms, og flua skal sveives inn før den kommer nedenfor deg i strømmen. Det er uansett lurt å nærme seg fisken bakfra. Da klarer du deg i tillegg med kortere kast.
Rosenbauer fastslår også at skygger lett skremmer ørreten. Han mener at det er mer fordelaktig å fiske i ei elv midt på en solrik dag enn ut på kvelden på grunn av skyggens lengde.
- Jeg krøker meg mens jeg går, men kommer sjelden nærmere enn 12-15 meter før fisken blir oppmerksom på meg, skriver han.
Boka "Å lese en ørretelv" er publisert av Landbuksforlaget. Den inneholder mange gode tips om ørretjakt med fluefiskestanga i rennende vann.