Turen gikk til Gausdal, der ørreten svømmer rundt i elva. Til slutt gjorde jeg det samme.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
 |
| Klikk på stortåa for å se bildet i større format. |
I følge værmeldingen skulle det bli overskyet med noen regnskyll. Det kan en fisker like. Men i stedet ble det strålende sol fra bortimot skyfri himmel. Når en har tenkt å veive stanga i Jotunheimens forgård er det snarere å betrakte som dårlig vær. På morgenen bet ørreten villig på noen aurivillii-imitasjoner. Ørreten i dette området har et flott mønster. Noen er gule som Hemsil-ørreten, mens andre er sølvfargete som sild. Bet gjorde den sikkert lenger ut på dagen også, men jeg orket rett og slett ikke stå og kaste i solsteiken. Av med klærne og ut i elva! Kaldt, men forfriskende godt.
 |
| Ørreten lå på rundt 400 gram. |
En aldri så liten, negativ opplevelse må jeg også få dele med dere. Ut mot kvelden satt jeg på elvebredden og skuet etter vak, da det plutselig landet en hvit og rød dupp rett foran meg, bare fire meter fra der jeg satt. På den andre siden av elven sto en markfisker og gliste. Han hadde utstyr som gjorde det mulig å kaste langt, og det benyttet han seg av. Han sendte duppen flere ganger over i min sektor, noen få meter fra meg. Liksom for å erte. Den gleden han måtte føle av å holde på slik er jeg glad for at jeg ikke higer etter. Jeg ga blanke i hele gubben og flyttet meg lenger ned langs elva. Kanskje skulle jeg tatt en dukkert til?
 |
| Flott når det er vindstille. |
 |
| Flotte farger på dette eksemplaret. |
 |
| Det var forholdsvis stor vannføring i vassdraget på denne turen. |
 |
| Gausdal Vestfjell er ikke så kjent for stor ørret, men omgivelsene er flotte. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar