Den ga meg en god kamp, brunørreten som virkelig levde opp til navnet sitt. Den var langt brunere enn det jeg vil betegne som en normal østlandsørret. I dette tjernet i Hurdal er ørreten virkelig sprek. I stedet for å gå til bunns og "stå" der, sørget den for det ene utraset etter det andre, slik at snella freste og vannflata ble brutt flere ganger.
Dette var for øvrig den eneste fisken jeg fikk på denne turen. Det blåste tildels kraftig, og jeg la flua ut på en stripe langs land der vinden ikke tok tak. Der kastet ørreten seg på umiddelbart. Alle utrasene og bevegelsen i myra skremte tydeligvis de øvrige fiskene. Det tok lang tid før neste vak viste seg, og da vinden etter hvert stilnet, hadde fisken gått og lagt seg for kvelden.
 |
| Fisken var brunere enn normalfargen på en ørret tatt på Romerike i Akershus. |
 |
| Det begynner å bli kaldt om nettene nå, og i skogen på Østlandet kan man se tegn på at høsten er i anmarsj. Men vi satser vel på noen turer til med fiskestanga. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar