En stille augustkveld med behagelig temperatur kan gi godt fiske. Det ble noen pene ørreter på kvelden tur.
Turen gikk til et ørrettjern dypt inn i de østlandske skoger. Det var god sommertemperatur og så godt som vindstille. Kanskje blir dette den siste skikkelige fluefisketuren for min del denne sesongen.
Det er noen plasser rundt dette tjernet der det lar seg gjøre å kaste langt. Det vil si at det er romslig plass til bakslengen. Her som mange andre steder (kanskje er det sånn over alt?) "beiter" ørreten bortover vannflata. Det gjør det mulig å beregne hvor den kommer til å svømme videre fra forrige vak. Jeg "listet" meg ut på en myrkant og la flua foran en slik beitende ørret. I dette vannet har det vist seg at ørreten tar så godt som alle sorte tørrfluer, enten det er døgnflue, vårflue, mygg eller maur. Flua mi var fristende nok til at fisken gikk opp og vaket på den. En halvkilos ørret endte i håven.
Når det er helt stille, slik som det var i kveld, er det viktig å presentere flua best mulig for å unngå for mye "støy" på vannflaten. Deretter kan det være lurt å la den ligge der noen minutter. Jeg trengte ikke å gjøre det på fisk nummer to. Den bet på umiddelbart og tok flua nærmest i lufta. Fisken var sprek og veide over halvkiloen. Da jeg fikk den i håven, viste det seg at flua bare så vidt satt fast helt ytterst i fiskemunnen. Jeg hadde vel flaks som fikk den helt inn.
Utover kvelden ble det færre vak. Jeg satt og nøt stillheten. En elg kom ned til vannkanten på motsatt side og skulte på meg. Den lurte vel på hva jeg drev med. Så snudde den rumpa til og gnafset på noen småfuruer før den forsvant inn i skogen igjen. Sola gikk ned dekket av et lett skylag. Himmelen ble farget rosarød. Vi har fortsatt sommer her på Østlandet.
John A.
Turen gikk til et ørrettjern dypt inn i de østlandske skoger. Det var god sommertemperatur og så godt som vindstille. Kanskje blir dette den siste skikkelige fluefisketuren for min del denne sesongen.
 |
| Den første ørreten for kvelden veide rundt halvkiloen. |
Jeg trasket spent inn til tjernet. Fisket varierer kraftig her. Noen ganger virker det helt dødt. På andre turer er ørreten meget aktiv. Denne kvelden skulle bli en prøvelse siden fisken vaket så langt ut at kun mine beste kast nådde fram.Det er noen plasser rundt dette tjernet der det lar seg gjøre å kaste langt. Det vil si at det er romslig plass til bakslengen. Her som mange andre steder (kanskje er det sånn over alt?) "beiter" ørreten bortover vannflata. Det gjør det mulig å beregne hvor den kommer til å svømme videre fra forrige vak. Jeg "listet" meg ut på en myrkant og la flua foran en slik beitende ørret. I dette vannet har det vist seg at ørreten tar så godt som alle sorte tørrfluer, enten det er døgnflue, vårflue, mygg eller maur. Flua mi var fristende nok til at fisken gikk opp og vaket på den. En halvkilos ørret endte i håven.
 |
| Dette var det beste bildet jeg fikk tatt av den største ørreten på turen. Den tok flua i en kjempesleng med c-moment. |
 |
| En flott fisketur er over. Da sola var på hell sluttet fisken å vake. |
John A.