Fluefiske i tett vegetasjon kan by på problemer. Speykast er en god løsning for å få snøret ut uten at flua sitter igjen høyt oppe i ei granbuske. Her er noen oppskrifter vi fant på hvordan å få snøret til å skyte ut på best mulig måte.
Ved bruk av speykasteteknikk:
Snøret henger rett ned medstrøms. Stanga føres til en posisjon skrått bakover. Med et langsomt akselererende underhåndskast føres snøret bakover og motstrøms på kasterens utside, uten at snøretuppen løftes klar av vannet. Snøretuppen skal ligge for å gi motstand og kraft i framslengen. Størst kraftoverføring skjer når stanga er i posisjon skrått framover. Optimalt bør samlet lengde på overheng og kastevektlengde være lik omkretsen av en sirkel, fra stangtuppen og ned til vannflata. Kasterens evne til å vinkle og løfte lina oppover og bakover i en halvsirkel i bakkastet, uten kontakt med vann eller vegetasjon, er avgjørende for linelengden. Skytesnøret bør optimalt starte om lag en meter utenfor toppringen før en starter kastet.
Et annet alternativ er rullekast:
Under bakslengen føres stanga med rolig bevegelse til skrått bakover. Snøret henger da i slakk bue ved kasteren. Framslengen skjer ved en kraftig akselererende bevegelse framover og nedover, til stanga befinner seg parallelt med vannflaten.
I denne sammenheng er det viktig å ha et snøre som glir lett. Et ”trått” snøre er naturlig nok et dårlig utgangspunkt også ved spey- og rullekasting.
Forklaring på underhåndskast:
Med en baksleng føres snøret under stanga foran kasteren. Når stanga peker på skrå bakover, stoppes bevegelsen og framslengen begynner, uten at snøret er helt strukket. Snøret skal tilføres mest kraft når stangtuppen peker skrått framover.
Ved bruk av speykasteteknikk:
Snøret henger rett ned medstrøms. Stanga føres til en posisjon skrått bakover. Med et langsomt akselererende underhåndskast føres snøret bakover og motstrøms på kasterens utside, uten at snøretuppen løftes klar av vannet. Snøretuppen skal ligge for å gi motstand og kraft i framslengen. Størst kraftoverføring skjer når stanga er i posisjon skrått framover. Optimalt bør samlet lengde på overheng og kastevektlengde være lik omkretsen av en sirkel, fra stangtuppen og ned til vannflata. Kasterens evne til å vinkle og løfte lina oppover og bakover i en halvsirkel i bakkastet, uten kontakt med vann eller vegetasjon, er avgjørende for linelengden. Skytesnøret bør optimalt starte om lag en meter utenfor toppringen før en starter kastet.
Et annet alternativ er rullekast:
Under bakslengen føres stanga med rolig bevegelse til skrått bakover. Snøret henger da i slakk bue ved kasteren. Framslengen skjer ved en kraftig akselererende bevegelse framover og nedover, til stanga befinner seg parallelt med vannflaten.
I denne sammenheng er det viktig å ha et snøre som glir lett. Et ”trått” snøre er naturlig nok et dårlig utgangspunkt også ved spey- og rullekasting.
Forklaring på underhåndskast:
Med en baksleng føres snøret under stanga foran kasteren. Når stanga peker på skrå bakover, stoppes bevegelsen og framslengen begynner, uten at snøret er helt strukket. Snøret skal tilføres mest kraft når stangtuppen peker skrått framover.