En klinkhammer-imitasjon resulterte i denne ørreten på 1,2 kilo i et skogstjern på Romerike, Akershus. Og det i et vann der det etter sigende ikke er satt ut fisk de siste åra. Det mest hyggelige med fangsten er derfor at dette høyst sannsynlig en rugg som har vokst seg stor i dette vassdraget. Som Tore Quenild, Ola Hegge og Atle Rustadbakken skrev i fagbladet Jakt & Fiske forleden; det handler om følelsen av å oppleve noe ekte og å være i ett med naturen. Den følelsen satt jeg med da denne solide matfisken var landet..
"Forventningen og drømmen, om den store fisken, den ultimate opplevelsen. Det er vel dette som er drivkraften bak fiskestellet. Samtidig skal vi også ha følelsen av å oppleve noe ekte, som er bærekraftig og varig". Dette skriver nevnte trio i en flott artikkel i Jakt & Fiske. Temaet er populære og upopulære utsettinger.
Ørretutsetting og tynningsfiske er flotte tiltak, men det er noe ekstra å lure en villfisk sammenlignet med å dra opp en fisk som nettopp er sluppet fra et settefiskanlegg. I nevnte artikkel leser vi at ørreten blir "dummere" jo lengre den fôres i anlegg. Den er vant til å få maten ferdig servert, og den har mistet mye av sin naturlige skyhet. Like etter utsetting kan man oppleve et eventyrlig fiske, men hvor morsomt er dette for en seriøs sportsfisker? Det er flott at det fortsatt finnes muligheter i vårt område til å ta pen ørret som ikke faller inn under nevnte kategori.
Den sorte tørrflua ble lagt ut på sjøen i nærheten av et kraftig vak. Ett av få vak på sjøen denne regntunge dagen. Så var det bare å sitte tålmodig og vente. Rundt ti minutter senere plasket det til, og fangsten var et faktum.
Tekst: JohnA
Kommentarer
Legg inn en kommentar