Vinteren er for alvor på hell, og nå forsvinner isen raskt fra sjøer og tjern. Den siste pilketuren gikk til Dupitusjøen en flott søndag. Med en nyinnkjøpt ”Lysdraken” fra Lidmans sortiment, og ei bøtte maggot, skulle ørreten lures. Ferskvannets jaguar skulle pirres til hogg i de mørke vannmassene.
 |
Denne ørreten ble til et godt måltid påfølgende kveld.
|
Sola varmet godt denne dagen, da temperaturen var rundt nullpunktet. Det var fortsatt 40 centimeter massiv is, og hvert hull var en kraftprøve å bore med et nokså skjemt blad.
 |
| Hvordan skal man bevege pilkestikka? Om dette hersker mange teorier. |
Under slike temperaturforhold er fisken som regel ganske treg, og det nappet ikke akkurat hyppig der jeg i horisontal stilling – på et liggeunderlag – lirket og vippet stikka med små bevegelser. Helt inne ved land bet det på noen små abborer.
 |
| Flotte farger. |
Flere andre isfiskere satt tålmodig rundt om på sjøen. Jeg trasket etterhvert over på sørsiden, der trærne kastet lange skygger utover isen.
 |
| "Lysdraken" viste seg å være kapabel til å lure ørreten. |
Dagen var på hell da jeg slapp Lysdraken ned i et hull noe lenger ut. Jeg merket først ingenting, men etter at jeg begynte å bevege stikka mer aggressivt, hogg det til. Denne gang kjente jeg at det var noe annet enn ei abborpingle. Fisken bød på motstand, men etter hvert ble en ganske så pen ørret trukket opp av hullet.
 |
| Ørreten skinner i vårsola. |
Mørket legger seg fortsatt relativt raskt over skogen, og det var på tide å traske nedover til bilen igjen.
 |
| Fisken ble fristet med maggot-fôring. |
 |
| Isfiske er utvilsomt god rekreasjon. |
 |
Kvelden legger seg over Dupitusjøen.
Tekst og bilder: John A |
Kommentarer
Legg inn en kommentar