En revunge kom luskende bak meg da jeg hadde lurt en ørret på vårflua.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
En tur på Finnskogen i slutten av juli innebærer for min del tørrfluefiske med vårflue og maur. Jeg har forelsket meg i en selvkomponert "elgvårfluepuppe" som Finnskog-ørreten virker å like svært godt.
Det så ut til å bli en regntung tur, etter to dager med konstant regnvær, men heldigvis tørket det noe opp denne dagen. Temperaturen var ikke den mest behagelige, med ni grader og svak vind fra øst.
Langtjernet har en brukbar bestand av ørret og abbor. Fisken er ikke så stor, men ørreten er vakevillig. En favorittplass de siste årene er nå nesten fylt av myr som har flyttet seg fra andre steder rundt tjernet.
Derfor prøvde jeg meg på den andre siden, der jeg kunne gå ut på en halvøy med sikker myr. Det passet jo bra, siden jeg fikk vinden i ryggen og kunne legge ut relativt lange kast inn mot land på den andre siden.
Flere ørreter gikk på, men jeg landet kun den ene på bildet til denne artikkelen. Kanskje var det lukten av fisk som fikk en liten revekrabat til å titte fram fra vegetasjonen bak meg. En spesiell opplevelse var det uansett. Jeg fikk fyrt av et bilde før den forsvant inn i skogen.
 |
| Reven stirret på fisken og fiskeren før den lusket inn i skogen igjen. |
En tur på Finnskogen i slutten av juli innebærer for min del tørrfluefiske med vårflue og maur. Jeg har forelsket meg i en selvkomponert "elgvårfluepuppe" som Finnskog-ørreten virker å like svært godt.
Det så ut til å bli en regntung tur, etter to dager med konstant regnvær, men heldigvis tørket det noe opp denne dagen. Temperaturen var ikke den mest behagelige, med ni grader og svak vind fra øst.
Langtjernet har en brukbar bestand av ørret og abbor. Fisken er ikke så stor, men ørreten er vakevillig. En favorittplass de siste årene er nå nesten fylt av myr som har flyttet seg fra andre steder rundt tjernet.
Derfor prøvde jeg meg på den andre siden, der jeg kunne gå ut på en halvøy med sikker myr. Det passet jo bra, siden jeg fikk vinden i ryggen og kunne legge ut relativt lange kast inn mot land på den andre siden.
Flere ørreter gikk på, men jeg landet kun den ene på bildet til denne artikkelen. Kanskje var det lukten av fisk som fikk en liten revekrabat til å titte fram fra vegetasjonen bak meg. En spesiell opplevelse var det uansett. Jeg fikk fyrt av et bilde før den forsvant inn i skogen.
