Padda er et sted på dette bildet. Se nøye, så finner du ut at den faktisk også ser på deg.
Padda overvintrer som regel på frostfrie steder i huler, under trestammer og lignende. Om våren finner forplantningen og eggleggingen sted i vann og tjern.
Padder foretrekker relativt dype dammer, og kan gjerne svømme lange strekninger for å komme til det rette stedet. Gyteperioden finner sted tidlig på våren, ofte en til to uker etter at isen har gått.
Padda er et virveldyr. Den kan bli opp til 12 centimeter lang og har ruglete skinn som er fullt av vorter. Hunnindivider er størst. Kroppen er brun med lysere og mørkere flekker. Undersiden er lysere, ofte med flekker. Den lyse stripen på hodet langs overkjeven er lys beige.
Det er ikke så lett å se forskjellen på ei padde og en frosk. Et sikkert kjennetegn som skiller padda fra frosken, er at fotrotsknuten, som sitter på bakfoten, er bløt og mindre enn halvparten så lang som den innerste tåen. Snuta er mer avrundet enn hos frosk, og buken har flekker. Padder går mer enn de hopper, i motsetning til frosk.
Under gyteperioden, etter mørkets frembrudd, "synger" padda med en slags bjeffende sang som kan forveksles med snadringen til ender.
En padde kan skille ut et giftig sekret som inneholder bufonin flere steder på kroppen, særlig fra de store kjertlene bak øynene. Bufoninsekretet er giftig, smaker vondt og vil føre til brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og stor utsondring av slim. På grunn av giftstoffene i huden har padder få naturlige fiender.
Kilde: Wikipedia
Padda overvintrer som regel på frostfrie steder i huler, under trestammer og lignende. Om våren finner forplantningen og eggleggingen sted i vann og tjern.
Padder foretrekker relativt dype dammer, og kan gjerne svømme lange strekninger for å komme til det rette stedet. Gyteperioden finner sted tidlig på våren, ofte en til to uker etter at isen har gått.
Padda er et virveldyr. Den kan bli opp til 12 centimeter lang og har ruglete skinn som er fullt av vorter. Hunnindivider er størst. Kroppen er brun med lysere og mørkere flekker. Undersiden er lysere, ofte med flekker. Den lyse stripen på hodet langs overkjeven er lys beige.
 |
| Et par uker etter at isen har gått legger padda på svøm til stedet der den skal formere seg. |
Under gyteperioden, etter mørkets frembrudd, "synger" padda med en slags bjeffende sang som kan forveksles med snadringen til ender.
En padde kan skille ut et giftig sekret som inneholder bufonin flere steder på kroppen, særlig fra de store kjertlene bak øynene. Bufoninsekretet er giftig, smaker vondt og vil føre til brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og stor utsondring av slim. På grunn av giftstoffene i huden har padder få naturlige fiender.
Kilde: Wikipedia