Når ingenting annet frister ørreten, kan det være en god idé å binde en vårfluepuppe på fortommen. En fantasipuppe med struttende elghår ga god fangst en varm julikveld.
 |
| 1,3 kilo: En pen Finnskog-ørret som virkelig ba på motstand i tjernet omkranset av myrlendt landskap. |
I begynnelsen av juli gikk turen til Bjørntjernet på Varaldskogen, ett av mange ørretvann på Finnskogen som innbyr til fluefiske. Tjernet, som ligger tre kilometer nord for Varaldsjøen, er tilrettelagt for fiske der kun fluesnøret skal utgjøre kastevekten. Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening har anlagt plasser på myra rundt vannet, slik at det lar seg gjøre å snike seg helt ut på myrkanten, med god plass til baksvingen. Og er du heldig kan du lure en og annen kilosørret.
 |
| Flott fangst: En ørretfangst på over kiloen er ikke dagligdags i tjern og sjøer på Varaldskogen. |
Denne ekstremt varme kvelden var det knapt et vak å se på vannflaten. En million knott gjorde det umulig både å puste og se. Knottskyen foran ansiktet gjorde det nødvendig å tre et finmasket nett over hodet, noe jeg ikke hadde i sekken. Da kom jeg til å tenke på barnevogna jeg hadde bak i bilen. Myggnettet til guttungen, som var stort nok til å dekke hele overkroppen min, ble tredd ned i fiskejakka, og knotten var satt ut av spill. Sku’kke vært idiot jeg, vet du…
 |
| Ventefiske: På varme sommerkvelder som denne er det viktig å være tålmodig og å sitte rolig til fisken kommer opp. |
Svetten sved i øynene der jeg satt og ventet på at fisken skulle gå opp og ta de sorte maurimitasjonene jeg hadde bundet spesielt for denne turen. Men ørreten ville ikke ha maur. Den ville heller ikke ha mygg eller døgnfluer. Vinteren i forveien hadde jeg bundet opp noen selvkomponerte vårfluepupper med vinge av bleket elghår. Kanskje puppen kunne vise seg effektiv ved klekking på en varm sommerkveld som denne. En vårfluepuppe fiskes i eller rett under overflatefilmen. Den er ment å imitere et voksent insekt som kjemper for å komme seg ut av puppehuden. Elghårene er bundet slik at de står skrått oppover, og jeg håpet at denne puppen kunne friste ørreten under disse forholdene.
 |
| Puppe-suksess: Ørreten lot seg friste av en selvkomponert vårfluepuppe. |
Med et forsiktig kast i knestående fikk jeg elghårspuppen til å lande ”mykt” mellom noen kronblader. Elghårene stakk fint opp fra vannflaten. Puppen var lett å se. På denne tiden av året blir det jo aldri helt mørkt. Tålmodigheten blir uansett satt på prøve under denne typen fiske. Ingen store bevegelser, ingen rykking i snøret. Det er bare la fristelsen ligge der ute - og å vente.
 |
| Lot seg lure: Denne snaue halvkilos ørreten lot seg også friste av elghårspuppen på samme tur. |
Stillheten slo mot meg der jeg satt og myste gjennom svermen av desperate knottdjevler som tydeligvis ikke ville gi seg før en eventuelt gikk løs på dem med flammekaster. Kvarteret gikk før det plasket til, og elghårene ble trukket ned i dypet samtidig som nakkehårene mine reiste seg. Mothogget satt som det skulle, og pulsen økte brått fra ”dvalemodus” til 200 slag i minuttet. Et kraftig utras vitnet om at dette var en pen ørret. Den sørget for en utfordrende kamp der den beveget seg dypt og fra side til side mellom nøkkerosestilker og annen vegetasjon. Jeg måtte lene meg ut over myrkanten da luringen fant det for godt å rase inn under den.
 |
| Kun fluefiskestang: Bjørntjernet er tilrettelagt av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening, kun for fluefiskere. |
Flere knott hadde nå kommet seg innunder nettet. De nærmest bet seg fast i det svette ansiktet. Flere av dem fant veien ned i svelget og forårsaket noen kraftige hostekuler. Med sviende øyne og en merkelig pesing fikk jeg omsider lirket fangsten opp i håven. Et adrenalin-kick av de sjeldne. Skjelvende hender trakk fram fiskevekta, som stoppet på 1,3 kilo. Definitivt den største ørreten jeg har fått i dette tjernet, og like definitivt et stort bytte for en lavlandsfisker som også jubler om ørreten kun passerer halvkiloen.
 |
| 358 meter over havet: Bjørntjernet er lite, og ligger noen få kilometer nord for Varaldsjøen i Hedmark. |
Jeg flyttet meg over til den andre siden av det vesle tjernet. Den søkkvåte puppen ble byttet ut med en tørr, og denne gang gikk det ikke mange sekundene før det smalt til på ny. Nok en pen ørret bød opp til kamp, men denne holdt seg mest i overflatesjiktet og var et lettere bytte. Fisken ble trygt landet, og elghårspuppen ble umiddelbart stemplet som en definitiv suksess, og den ga også fine fangster på senere turer denne sommeren.
 |
| Tommelen opp for dette lille eventyret. |
Jeg nærmest rev av meg barnevognsnettet for å tørke svette ut av øynene. Da så jeg en annen fisker som hadde tatt plass på den andre siden av sjøen. Tro det eller ei, men han sto der i bare singleten. Enten hadde han en kroppslukt som selv knotten måtte strekke våpen for, eller så var det bare en som ikke visste hva han gikk til. Han begynte å veive med armene, og jeg pakket sammen utstyret. Da jeg kjørte fra parkeringsplassen, så jeg i sladrespeilet at singlet-mannen kom løpende til sin bil. Vi får håpe han hadde en barnevogn med myggnett, han også.
 |
Elghårspuppe
Tekst/foto © John Arne Paulsen |
