Turen gikk ned til elva, på en sti dekorert av barfrost og rim. Nymfa "Zubber" frister harren på høsten.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Harr som står i elvestrømmen var målet for turen. Med en fortynget Zubber (en gullhodenymfe jeg første gang nøstet sammen ut fra egen fantasi for et par år siden) vadet jeg ut i elva et sted der det går ei såkalt djuprenne. Zubber-varianten min har vist seg å friste harren i denne elva, og det slo ikke feil denne gang heller.
Skrått oppstrøms
Kastet går skrått oppstrøms. Nymfa er ganske kraftig fortynget, så det er lett slå krøll på fortommen eller sette den fast i stangtuppen på vei ut. Med et kontrollert kast kan nymfa landes 20-30 meter ut i elva, midt i djuprenna. Siden nymfa er fortynget, synker den fort. Den "subber" elvebunnen nedover strømmen (derav havnet Zubber). Og der står det en og annen harr og venter.
Deilig
Den ene jeg fikk bet heldigvis på i en fase da jeg hadde god kontroll på snøret. Det vil si at det ikke var vesentlig "slakk" på det, og jeg hadde en god mulighet til å gjøre mothogg. Det var deilig å kjenne at fisken satt på. Selv om den ikke var av de største, var det en ny "erobring" å få harr på nymfe så sent på året.
Stinn av vann
På dette stedet har jeg kun fått harr tidligere. Altså aldri ørret. Jeg har også fått harr på tørrflue på dette stedet, men ikke så sent på året. Det har kun blitt et par turer til denne elva i år for min del. Dette skyldes først og fremst at elva har vært stinn av vann gjennom mye av sommeren. Vannføringen har jevnt over vært for stor til at det har vært mulig å vade ut til der harren "står" i strømmen. Da kulda satte inn var det endelig mulig å komme seg ut dit.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Harr som står i elvestrømmen var målet for turen. Med en fortynget Zubber (en gullhodenymfe jeg første gang nøstet sammen ut fra egen fantasi for et par år siden) vadet jeg ut i elva et sted der det går ei såkalt djuprenne. Zubber-varianten min har vist seg å friste harren i denne elva, og det slo ikke feil denne gang heller.
Skrått oppstrøms
Kastet går skrått oppstrøms. Nymfa er ganske kraftig fortynget, så det er lett slå krøll på fortommen eller sette den fast i stangtuppen på vei ut. Med et kontrollert kast kan nymfa landes 20-30 meter ut i elva, midt i djuprenna. Siden nymfa er fortynget, synker den fort. Den "subber" elvebunnen nedover strømmen (derav havnet Zubber). Og der står det en og annen harr og venter.
 |
| Zubber, fortynget gullhodenymfe |
Den ene jeg fikk bet heldigvis på i en fase da jeg hadde god kontroll på snøret. Det vil si at det ikke var vesentlig "slakk" på det, og jeg hadde en god mulighet til å gjøre mothogg. Det var deilig å kjenne at fisken satt på. Selv om den ikke var av de største, var det en ny "erobring" å få harr på nymfe så sent på året.
Stinn av vann
På dette stedet har jeg kun fått harr tidligere. Altså aldri ørret. Jeg har også fått harr på tørrflue på dette stedet, men ikke så sent på året. Det har kun blitt et par turer til denne elva i år for min del. Dette skyldes først og fremst at elva har vært stinn av vann gjennom mye av sommeren. Vannføringen har jevnt over vært for stor til at det har vært mulig å vade ut til der harren "står" i strømmen. Da kulda satte inn var det endelig mulig å komme seg ut dit.
