Østlandsørret i april

Våryr fisker med årets første ørret.

Jeg har flere ganger hatt suksess på våren med en Montana-nymfe med grønn underkropp. 

Jeg stakk en tur ut med fluefiskestanga for å prøve nymfa. Etter rundt 30 kast i sola uten napp, var jeg i ferd med å miste trua. Så gikk den jaggu på. En ørret på rundt 300 gram. Ikke svære karen, men den ga meg en overraskende god fight før den ble landet i håven. Noe senere gikk det på en til på omtrent samme sted. Også denne virket sterk og sprelsk og med god kondisjon. Det tyder godt når isen nå går for alvor for alvor i høyden på Romerike.

Denne ørreten veide nok ikke mer enn 200 gram.

Ørreten så pen ut i skinnet. Den var ganske tynn, men ble foreviget i vårsola før den ble sluppet ut igjen. Dermed får den forhåpentligvis mulighet til å spise seg feit gjennom sommeren, sånn at jeg kan hilse på den igjen ut på høsten... Det var uansett moro å få den første ørreten for året.

Da jeg stakk handa ned i vannet fikk jeg enda en indikasjon på at vi ikke er langt ut på året. Vannet var iskaldt. Montana-nymfa fisker godt både i solskinn, overskyet vær og når det mørknes. Jeg lar den først synke, før jeg trekker den rolig inn og lar den gå forholdsvis høyt i vannet.

Ikke den peneste Montana-nymfa som er bundet, men den er uansett effektiv.