I år er jeg veldig klar på hva som er favorittpresangen til meg.
Jeg har tidligere år ønsket meg presanger knytte til fiske- og naturaktiviteter. Ting å ha med ut på tur, klær, og fiskeutstyr. Gjerne da fluefiskeutstyr. I flere år har jeg ønsket meg en ny, firedelt stang fra Sage, med relativt rask aksjon som gjør det lettere for meg - som en middels god kaster - med letthet å nå ut til de store fiskene som selvfølgelig vaker bare litt for langt unna.
En Sage-stang koster flesk, så hvis jeg skal få en sånn til jul, må jeg nok kjøpe den og pakke den inn selv.
Nylig leste jeg en kronikk på NRK av Lindis Hurum, generalsekretær i Leger Uten Grenser. Den handler mest om Gaza og det tragiske som skjer der nå. Den satte seg fast i hjerterota.
Jeg har lest og hørt mye om Ukraina og kampen om å gjenerobre landets frihet. På julaften er det 22 måneder siden russiske styrker invaderte Ukraina fra Krim, Lugansk, Donetsk, og Belarus. Stadig kommer nye, nedslående nyhetsinnslag. Leger Uten Grenser jobber aktivt i Ukraina også. Rundt 770 internasjonale og ukrainske ansatte jobber på bakken i Ukraina, i flere deler av landet der det er størst behov.
Jeg ønsker at de som måtte tenke på å gi meg en gave til jul, gir den i form av støtte til Leger Uten Grenser.
I Norge lever vi i et fritt land, uten krig og med flott natur å begi seg ut i. Vi skal jo ikke slutte å leve ut friluftsdrømmen, men samtidig murrer det i bakhodet at så mange lever et liv der de går med konstant frykt for at de selv og deres nærmeste blir bombet i hjel.
 |
| Foto: John Arne Paulsen |
Kommentarer
Legg inn en kommentar